Forsidebilde

Forsidebilde

Oversikt over omtalte bøker og filmer på bloggen

Oversikt over forfattere

Adichie Chimamanda Ngozi (5) Adonis (1) Aleksijevitsj Svetlana (2) Allende Isabel (5) Ambjørnsen Ingvar (8) Andric Ivo (1) Aswany Alaa Al (4) Atwood Margaret (1) Austen Jane (7) Auster Paul (13) Baldursdóttir Kristín Marja (2) Barnes Julian (5) Beevor Antony (2) Bitsch Anne (2) Bjerke André (4) Bjørneboe Jens (5) Bjørnson Bjørnstjerne (2) Bjørnstad Ketil (17) Blixen Karen (3) Buruma Ian (2) Bø Victoria (2) Børli Hans (7) Camus Albert (2) Capote Truman (4) Celan Paul (2) Christensen Lars Saabye (12) Christiansen Rune (4) Claudel Philippe (1) Clézio J.M.G. Le (2) cusk rachel (3) Djebar Assia (4) Dostojevskij Fjodor (1) Drolshagen Ebba D. (2) Eco Umberto (2) Eggen Torgrim (2) Ekman Kerstin (2) Ellefsen Bernhard (1) Elstad Anne Karin (9) Enquist Per Olov (8) Espedal Tomas (4) Eugenides Jeffrey (2) Evjemo Eivind Hofstad (1) Faldbakken Knut (2) Fallada Hans (4) Ferrante Elena (8) Fitzgerald F. Scott (3) Flatland Helga (5) Flaubert Gustave (4) Fosse Jon (3) Franzen Jonathan (2) Fredriksson Marianne (2) Frobenius Nikolaj (6) Færøvik Torbjørn (4) Gavalda Anna (4) Geelmuyden Niels Chr. (1) Ghosh Amitav (2) Gleichmann Gabi (6) Grytten Frode (6) Gulliksen Geir (2) Hamsun Knut (17) Harari Yuval Noah (1) Harstad Johan (2) Haslund Ebba (2) Heivoll Gaute (5) Hemingway Ernest (5) Henriksen Levi (4) Herrmann Richard (4) Heyerdahl Thor (3) Hisham Abbas (2) Hislop Victoria (2) Hjorth Vigdis (6) Hoel Dag (1) Hoem Edvard (13) Houm Nicolai (1) Hugo Victor (4) Hustvedt Siri (7) Høyer Ida Hegazi (2) Indridason Arnaldur (7) Irving John (4) Isakstuen Monica (2) Ishiguro Kazuo (1) Jacobsen Rolf (1) Jacobsen Roy (13) Jareg Kirsti MacDonald (2) Jensen Carsten (3) Kehlmann Daniel (5) Kettu Katja (1) Khadra Yasmina (3) Kielland Alexander L. (2) Kinnunen Tommi (3) Klippenvåg Odd (2) Knausgård Karl Ove (16) Kolloen Ingar Sletten (1) Kristiansen Tomm (7) Kureishi Hanif (2) Lagerlöf Selma (3) Langeland Henrik (4) Larsson Stieg (3) Laxness Halldór K. (3) Leine Kim (2) Lessing Doris (3) Lianke Yan (2) Lindstrøm Merethe (3) Llosa Mario Vargas (10) Loe Erlend (9) Louis Edouard (4) Lykke Nina (1) Løken Stig Beite (2) Løkås Ida (1) Madame Nielsen (1) Magris Claudio (1) Mahfouz Naguib (2) Malaparte Curzio (1) Mann Thomas (2) Mantel Hilary (2) Marias Javier (1) Marías Javier (1) Marquez Gabriel Garcia (2) Marstein Trude (1) Matar Hisham (4) McCarthy Cormac (4) McCourt Frank (1) McEwan Ian (17) Mikkelsen Sigurd Falkenberg (2) Modiano Patrick (3) Montefiore Simon (1) Moravia Alberto (1) Morrison Toni (1) Munro Alice (3) Murakami Haruki (11) Mutaev Musa (1) Myhre Aslak Sira (1) Müller Herta (2) Mytting Lars (2) Maalouf Amin (4) Nádas Péter (2) Naipaul V. S. (1) Nair Anita (2) Némirovsky Irène (8) Nilsen Tove (4) Nygårdshaug Gert (9) Nærum Knut (3) Næss Arne (1) Oates Joyce Carol (2) Oksanen Sofi (4) Ólafsdóttir Audur Ava (2) Olsson Linda (3) Omar Sara (1) Oz Amos (3) Pamuk Orhan (7) Pappe Ilan (1) Patti Smith (3) Perec Georges (1) Petterson Per (4) Philippe Claudel (2) Potok Chaim (4) Paasilinna Arto (9) Ragde Anne B. (10) Rahimi Atiq (2) Ravatn Agnes (6) Renberg Tore (13) Rishøi Ingvild H. (3) Roth Philip (5) Said Edward W. (2) Sara Johnsen (1) Sartre Jean-Paul (1) Schirach Ferdinand von (4) Schlink Bernard (2) Seierstad Åsne (3) Sem-Sandberg Steve (1) Semundseth Rune (2) Sendker Jan-Philipp (1) Shakar Zeshan (2) Sirowitz Hal (1) Skjelbred Margaret (1) Skomsvold Kjersti Annesdatter (3) Skram Amalie (11) Skårderud Finn (3) Smith Patti (4) Solstad Dag (7) Steinbeck John (7) Strindberg August (2) Strømsborg Linn (2) Staalesen Gunnar (3) Syse Henrik (1) Süskind Patrick (2) Söderberg Hjalmar (1) Sørensen Roar (1) Tartt Donna (2) Terjesen Marianne (2) Tiller Carl Frode (7) Tóibín Colm (2) Tolstoj Leo (4) Tunström Göran (1) Turgenjev Ivan (1) Uhlman Fred (1) Ullmann Linn (4) Undset Sigrid (3) Uri Helene (2) Vallgren Carl-Johan (4) Vesaas Tarjei (2) Vold Jan Erik (5) Wassmo Herbjørg (4) Westö Kjell (6) Wilde Oscar (1) Wildenvey Herman (2) Wilhelmsen Ingvard (5) Wolff Lina (1) Woolf Virginia (6) Waal Edmund de (1) Xinran (3) Yates Richard (4) Zweig Stefan (15) Øverland Arnulf (3) Aarø Selma Lønning (4)

Forside

Viser innlegg med etiketten historisk film. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten historisk film. Vis alle innlegg

tirsdag 1. november 2011

"Alle årets dager" (Regissør: Alain Corneau)

Historisk drama fra 1600-tallets Frankrike


Innspilt: 1991
Originaltittel: Tous les matins du monde
Nasjonalitet: Frankrike
Genre: Drama
Skuespillere: Jean-Pierre Marielle (Monsieur de Sainte Colombe), Gérard Depardieu (Marin Marais), Anne Brochet (Madeleine), Guillaume Depardieu (den unge Marin Marais), Carole Richert (Toinette)
Spilletid: 110 min.
Vinner av syv Oscars!

Marin Marais (f. 1656 d. 1728) var en kjent fransk komponist og cellist, som gikk i lære hos mesteren Monsieur de Saine-Colombe i en kort periode av sitt liv. Denne filmen handler bl.a. om hvordan det gikk til at han ble tatt opp som elev hos den sky einstøingen og cellist-mesteren de Sainte-Co
lombe.

Den dagen Monsieur de Sainte-Colombe mistet sin kone, sluttet han å bry seg om hva som skjedde rundt ham. Han mistet interessen for det sosiale liv, og hadde det ikke vært for døtrene Madeleine og Toinette, hadde han nok for alltid meldt seg ut av samfunnet for øvrig, kun oppslukt av sin cello fra morgen til kveld.

Fordi de Sainte-Colombe øvet på sin cello absolutt hele tiden, ble hans evner til å traktere dette instrumentet helt emminent. De få gangene han holdt konserter, kom folk fra fjern og nær for å høre hans vakre spill. Forsøk fra Ludvig XIV på å få ham til hoffet, mislyktes hver gang. Etter hvert lærte han døtrene sine å spille cello, og de tre - faren og hans døtre - holdt konserter en gang for hver årstid.

En dag dukker den unge Marin Marais opp hos mesteren. Han har blitt kastet ut av et guttekor fordi han har kommet i stemmeskiftet og ikke lenger duger til å synge sopran. Nå ønsker han å lære å spille cello av den store mesteren. Imidlertid avviser mesteren ham i første omgang, fordi han ikke er interessert i å lære opp en som kun har ett mål for øye: å underholde kongen av Frankrike ved hans hoff. Dersom han skal ønske å lære ham opp, må han være genuint opptatt av musikken og den alene. Etter mye om og men blir imidlertid Marais tatt opp som elev av mesteren, og de to utvikler et spesielt forhold. Hadde det ikke vært for at Marin Marais kaster sine øyne på mesterens døtre - i første omgang Madeleine - ville dette samarbeidet antakelig har endt mer fredfullt enn hva det gjorde ... Til slutt må nemlig Marin Marais velge mellom en karriere som musiker og kjærligheten.

Filmen er basert på en del av Marin Marais livshistorie, dvs. i all hovedsak i den perioden hvor han gikk i lære hos mesteren de Sainte-Colombe. I første rekke er dette en stemningsfull film full av vakker musikk og estetikk. Like fullt var den noe langtekkelig og tidvis faktisk kjedelig. Jeg får ikke helt tak på hva det var jeg syntes ikke fungerte helt. Kanskje var det alle de undertrykte følelsene som aldri kom helt til overflaten. Selv romansen mellom den unge Marin Marais og Madeleine manglet gnist, til tross for at Guillaume Depardieu som altså spilte komponisten som ung mann, var vidunderlig skjønn, og Madeleine tilsvarende henrivende vakker. Marin Marais den eldre - spilt av Gérard Depardieu - var i grunnen bare livstrett og fjern. Det eneste som så ut til å fungere i hans liv til slutt, var hans evne til å trylle frem de vakreste toner fra sin cello. Så mange forventninger, så mange unge liv som på mange måter bare ebbet ut uten å bli forløst på noe vis ... Denne filmen hadde jeg mange forventninger til, både pga. alle Oscar-statuettene den har vunnet og pga. skuespillerne, men jeg ble dessverre skuffet. Her blir det terningkast fire



Den store cellist-mesteren lærer sin datter Madeleine å traktere celloen
Guillaume Depardieu som Marin Marais den yngre
Det oppstår en romanse mellom Madeleine og Marin Marais
Gérard Depardieu som Marin Marais den eldre

søndag 2. januar 2011

"The Tudors - fjerde og siste sesong" - TV-serie

Storslagen serie!


Innspilt: 2010
Originaltittel: The Tudors - the final season
Nasjonalitet: Storbritannia
Genre: Drama
Skuespillere: Jonatahn Rhys Meyers (Kong Henrik VIII), Henry Cavill (Charles Brandon), Anthony Brophy (Ambassadør Biskop Chapuys), Sara Bolger (Mary Tudor), Max Brown (Edward Seymour), Rod Hallett (Richard Rich), Simon Ward (Biskop Gardiner), Joanne King (Lady Rochford), Maude Hirst (Kat Ashley), Laoise Murray (Lady Elizabeth), Torrance Cooms (Culpepper), Joely Richardson (Catherine Parr), Emma Hamilton (Anne Stanhope), David O´Hara (Henry Howard, Jarlen av Surrey)
Spilletid: ca. 8 t 30 min.

Etter i overkant av 30 timer med Tudor fordelt på fire sesonger, må jeg rett og slett si at dette er intet mindre enn storslagent! For noen kostymer, for noen miljøskildringer, for noen skuespillertalenter, for et drama! I løpet av serien har vi fulgt Kong Henrik VIII og hans etter hvert seks koner. Og jeg som på forhånd trodde at han halshugde dem alle som en, lærte noe vesentlig nytt om denne epoken i Englands historie: det var faktisk "bare" to av dem som led denne grusomme skjebnen. De andre ble forstøtt (som regel i form av at ekteskapet med kongen ble annullert). Riktignok var kong Henrik VIII både brutal og grusom, men han var også et menneske som egentlig ønsket det gode og som ble manipulert trill rundt av sitt hoff. Han var ikke særlig flink til å gjennomskue de som ikke ville annet enn å mele sin egen kake, og dette fikk fatale følger for mange av hans trofaste og lojale medarbeidere, som havnet i bødlenes grep på Tower, uskyldig dømt og med hodet skilt fra kroppen til evig tid.

I sesong fire har kongen kvittet seg med sin fjerde kone, Anna av Kleve. Han klarte slett ikke å begjære henne. I virkeligheten så hun visst ikke ut, mens hun i denne filmen var helt nydelig. Det var derfor litt vanskelig å skjønne hvorfor hun skulle være så lite tiltalende for kongen. Men hun ble uansett ikke halshugget - bare forvist til et av kongens mange slott etter annullasjon av ekteskapet, som jo aldri ble fullbyrdet. Deretter gifter han seg med den mest katastrofale av alle sine koner, hvis man ser bort fra Anne Boleyn og hennes intrigemakeri. For den unge barnebruden Katarina Howard, kusine av Anne Boleyn, var i bunn og grunn kun et nytelsessykt fjolls, uten tanke for annet enn fornøyelser og ikke en gang ferdig med fnisealderen, slik hun her fremstilles. Kongen var likevel svært betatt av henne, men det var han også den eneste som var. Ingen andre klarte å respektere denne dronningen som på ingen måte oppførte seg verdig, og det ble jobbet frenetisk med å legge ut feller for henne slik at hun kunne bli ryddet av veien.

Det skulle vise seg å være svært enkelt å legge ut feller for dronning Katarina, for hun gikk i dem - alle som en. Kongen ble etter hvert svært syk, og hun ble derfor overlatt mye til seg selv og uten å få noen forklaring på hvorfor hun ikke fikk se kongen. Sjelelig styrke var ikke akkurat ett av hennes fortrinn, og hun falt derfor fort for fristelser. Hun og en av kongens menn, hoffmannen Thomas Culpeper, innledet et heftig forhold. Og snart innhentet hennes fortid henne for alvor. Hun var nemlig ikke så uskyldsren likevel da hun giftet seg med kongen ... Etter et svært, svært kort ekteskap, endte det med at hun ble henrettet. Dette skulle bli kongens nest siste ekteskap. Senere giftet han seg med enken Katarina Parr. Hun var atskillig mer liberal i religiøse spørsmål enn kongen, og dette holdt på å koste henne livet. Krefter rundt kongen ville mer enn gjerne anklage henne for kjetteri, men nå var kongen faktisk lei av at det aldri ble ro rundt hans dronninger. Han sparte derfor livet hennes. Etter hvert som kong Henrik VIIIs helse ble verre og verre, ble han mer og mer humørsyk og tyrannisk ...

Parallelt med intrigene på hoffet, særlig dem rundt Henrik VIIIs omstridte dronninger, får vi innblikk i viktige krigshandlinger i forhold til Skottland og senere også til Boulogne i Frankrike. Henrettelsesmetodene, for ikke å snakke om torturmetodene, var på denne tiden så gruoppvekkende og groteske at det ikke finnes ord. Ble man først et offer for intrigene ved hoffet, var man forhåndsdømt. Det var ingen vei utenom The Tower - først en runde med tortur og deretter enten galgen eller halshugging. En grufull tid i Englands historie!

Alt i alt synes jeg det har vært veldig lærerikt å se denne serien, som - slik jeg nevnte innledningsvis - er storslagen!
Terningkast fem!

For spesielt interesserte nevner jeg at kong Henrik VIII døde i 1547. Han ble etterfulgt av av sønnen Edvard VI, da ni år gammel, og han regjerte i seks år før han døde. Dvs. det var hans onkel Edward Seymour, som fungerte som Lord Protector i denne perioden. Deretter ble han etterfulgt av Mary (kalt Bloody Mary fordi hennes religiøse politikk var så grusom, med ensretting mot katolisisme). Mary regjerte fra 1553 til 1558. Da overtok Elizabeth I. Hun snudde opp ned på Marys religionspolitikk, men nå i retning av protestantisme. Elizabeth Is regjeringstid, også kalt "the golden age" varte frem til hennes død i 1603. Da ingen av Henrik VIIIs barn fikk arvinger, ble Elizabeths Is død ensbetydende med Tudor-husets fall. Tudorene ble etterfulgt av Stuartene.

lørdag 25. desember 2010

"The Tudors - tredje sesong" - TV-serie

Jakten på en arving


Innspilt: 2009
Originaltittel: The Tudors: The Complete Third Season
Nasjonalitet: Storbritannia
Genre: Drama
Skuespillere: Jonathan Rhys Meyers (Kong Henrik VIII), , Henry Cavill (Charles Brandon), Jamie Thomas King (Thomas Wyatt), James Frain (Thomas Cromwell) 
Spilletid: 6 t 20 min.


sesong 1 av denne filmatiseringen om Henrik XIII som levde i perioden 1509 - 1547 under Tudor-perioden, fulgte vi en konge som var fra seg av begjær etter å få Anne Boleyn og som derfor måtte kvitte seg med dronning Katherine. I sesong 2 får han sin nye dronning, men da heller ikke hun klarer å fremskaffe en sønn, går han lei av Anne Boleyn. Parallelt foregår reformasjonen, og kongen gjør seg selv til eneveldig hersker. Alle som ikke sverger ved ed at han står over kirken, blir drept. Dermed kommer kong Henrik VIII og England på kant med paven i Roma, og freden er truet.

I sesong 3 er den etter hvert forhatte dronning Anne ryddet av veien slik at kongen kan gifte seg med Jane Seymour. Jane har skjønt noe Anne aldri fikk med seg; hun sørger for å bli elsket ikke bare av kongen, men også av folket. Hun fremstår som et tvers gjennom godt menneske, og alle elsker henne høyt. I motsetning til sin forgjenger behandler hun dem hun har rundt seg med varme og elskverdighet, og oppnår på den måten å være omgitt av et hoff som utelukkende vil henne vel. Lykken er fullkommen da hun omsider føder kongen en sønn. Men så dør hun av barselfeber, og kongen er virkelig knust. Det blir landesorg og kongen holder nesten på å gå under av sorg selv.

Etter hvert som reformasjonen gikk sin gang, avskaffet kongen klostrene og fratok kirken alle dens rikdommer. Han la også under seg Irland. Disse handlingene førte til et opprør ingen hadde sett maken til fra folket selv. Rene opptøyer ble erstattet med enorme bevæpnede hærer, som selv kongen innså at han ikke hadde soldater nok til å knuse. Ved hjelp av kløkt og ikke rent lite sluhet lurte ham dem til å legge fra seg våpnene ved å komme med løfter han aldri hadde tenkt å holde. Lederen Robert Aske ble invitert til en kongelig bankett, og i den forbindelse til å skrive ned det som hadde skjedd. Etter på ble dette Askes endeligt ...

Angiveriet tok virkelig form, og selv de som sto kongen nærmest kunne ikke føle seg trygge. Som da Thomas Cromwell, kongens fremste minister, skaffer kongen en ny kone. For sent skjønner kongen at dette er en kvinne han aldri vil klare å begjære, men han er fanget i et nett av mange hensyn og er nødt til å gifte seg med henne likevel. Dette skal Cromwell senere få betale svært dyrt for!

Volden, vilkårlige fengslinger i The Tower, henrettelser uten lov og dom, maktmisbruk - dette tar helt av til slutt. Og i mellomtiden blir kongen bare rikere og rikere og får mer og mer makt. Og da henrettelsen av en av kongens nærmeste medarbeidere finner sted - ved hjelp av en bøddel som er skjenket full og som bommer med øksen gang på gang - da skjønner vi at ting kan utvikle seg enda mer grufullt og grotesk enn hva vi har vært vitne til i sesong tre. Det er bare å smøre seg med tålmodighet til sesong fire - den siste - foreligger på DVD!

Serien holder fremdeles mål og jeg deler ut nok et terningkast fem.




lørdag 18. desember 2010

"The Tudors - andre sesong" - TV-serie

Intriger, makt, kynisme og begjær ...


Innspilt: 2008
Originaltittel: The Tudors: The Complete Second Season
Nasjonalitet: Storbritannia
Genre: Drama
Skuespillere:  Jonathan Rhys Meyers (Kong Henrik XIII), Maria Doyle Kennedy (dronning Katherine), Natalie Dormer (Anne Boleyn), Peter O´Toole (paven), Jamie Thomas King (Thomas Wyatt),  John Kavanagh (Cardinal Campeggio), Padraic Delaney (George Boleyn), James Frain (Thomas Cromwell), Nick Dunning (Thomas Boleyn), Henry Cavill (Charles Brandon), Anthony Brophy (Chapuys), Jeremy Northam (Sir Thomas More)
Spilletid: 8t, 23 min.

I sesong 1 av denne filmatiseringen om Henrik XIII som levde i perioden 1509 - 1547 under Tudor-perioden, fulgte vi en konge som var fra seg av begjær etter å få Anne Boleyn og som derfor måtte kvitte seg med dronning Katherine.

På tross av gjentatte kontakter med paven i Roma om å få skilsmisse, lyktes det ikke kongen å få i stand en skilsmisse. Verken paven eller hans kardinaler gikk med på at ekteskapet med Katherine var ugyldig. Med fare for freden i Europa bestemte kongen seg for at dersom ikke paven ville gi ham en skilsmisse, ville han ta sjeen i egne hender. Gjennom en del grep gjør han seg selv til eneveldig hersker, og alle hans menn må avlegge en ed hvor de sverger på at kongen står over kirken og faktisk står nærmere Gud enn selveste paven av Roma.

Paven av Roma er i harnisk over den gjenstridige kongen av England. Ikke godkjenner man skilsmisse fra dronning Katherine, ikke godkjenner man Anne Boleyn som Englands nye dronning, ikke anerkjenner man datteren Elizabeth som etter hvert blir født som tronarving foran dronning Katherines datter Mary, og ikke anerkjenner man at kongen skal stå over kirken. Det ender slik det måtte ende: kongen lyses i bånd av paven, og med dette bryter England med den katolske kirken, for aldri å vende tilbake til denne.

Dronning Katherine isoleres på et kummelig landens slott, og i mellomtiden gifter kongen seg med Anne Boleyn. Intrigene rundt kongen fortsetter, parallelt med henrettelser av alle dem som nekter å avlegge troskapsed overfor kongen. Og når kongen omsider, etter å ha slitt så intenst med nettopp å få sin Anne Boleyn som dronning, opplever at heller ikke hun kan føde ham en sønn, mister han interessen for henne og kaster sine øyne på en ny kvinne. 
Denne gangen på Jane Seymore ... en ubeskrivelig vakker og svært så uskyldsren landsens kvinne ... I mens dør dronning Katherine av sterke magesmerter, som til forveksling kan ligne forgiftning.

Nok en gang var det en fornøyelse å følge utviklingen i serien om Tudor-epoken med Henrik XIII i spissen. Det er en atskillig mer brutal og kynisk konge vi møter i sesong II. Makten har gått til hodet på ham, og han forvalter folk skjebner etter eget forgodtbefinnende og nærmest etter dagsform. Både Natalie Dormer som Anne Boleyn og Padraic Delaney som hennes far, spilte sine roller fortreffelig. Som seer fikk jeg direkte motvilje mot dem, og så egentlig bare sleskhet og kynisme til slutt. Men det var nok også meningen. Jeg vil også fremheve Peter O´Toole som spilte paven helt fremragende. Hans overklasseengelsk var uovertruffen og bidro til at han fikk noe overopphøyet over seg. Like fullt gikk han ikke av veien for å ha temmelig sterke meninger om hvordan enkelte problemer kunne løses. Som med denne brysomme Anne Boleyn - "Why do not someone get rid of her?!" foreslo han. Eller da han presset den
franske prinsen til å angripe det gudløse England etter at han hadde lyst kong Henrik XIII i bånd ...

For alle som kjenner Englands historie og kanskje spesielt den delen av den som omhandler Henrik XIII og alle hans koner, røper jeg ingen store hemmeligheter ved å si at "høydepunktet" i sesong 2 er dronning Anne Boleyns endelikt ... Og så ligger det an til at sesong 3 vil omhandle kongens nye erobring - den skjønne Jane Seymour ... Og så gjenstår det å se om dette bringer ham noe mer lykke ... en stakket stund ... ?


Jeg gir terningkast fem. (For å si det slik: jeg hadde aldri giddet å bruke mye tid på en serie som dette hvis den ikke som et minimum fortjente terningkast fem ... )


Kong Henrik VIII og Anne Boleyn




søndag 5. desember 2010

"The Tudors - første sesong" - TV-serie

Interessant historisk drama om Tudor-epoken


Innspilt: 2007
Originaltittel: The Tudors: The Complete Season One
Nasjonalitet: Irland, USA og Canada
Genre: Historisk film, drama
Skuespillere: Jonathan Rhys Meyers (Kong Henrik VIII) , Natalie Dormer (Anne Boleyn), Sam Neill (Kardinal Thomas Wolsey), Maria Doyle Kennedy (dronning Katherine), Henry Cavill (Charles Blandon), Joe Van Moyland, John Kavanagh, Padraic Delaney, Jamie Thomas King, Nick Dunning, James Frain, Gabrielle Anwar, Jeremy Northam, Declan Conlon, Kristen Holden-Ried, Callum Blue, Fiona Ryan, Henry Czerny, Guy Carleton
Spilletid: 8 t 36 min.

Før jeg presenterer filmen tar jeg med litt bakgrunnshistorikk. Henrik VIII levde i perioden 1509 - 1547. Han regjerte under Tudor-perioden, som varte fra 1485 til 1603. Huset Tudor ble etter dette etterfulgt av Huset Stuart grunnet manglende etterkommere av Tudor-grenen.

Kong Henrik VIII er kjent for alle sine koner, som han skaffet av veien etter hvert som han anså det nødvendig for å få den neste ...

I denne første sesongen av Tudor møter vi en ung kong Henrik VIII med et umettelig begjær etter vakre kvinner. Ekteskapet mellom ham og dronning Katherine har kjølnet og kongen er knapt noen gang inne på hennes kammers om nettene. Hun har født ham flere sønner, som har dødd i barsel. Kun en jente har vokst opp. Kongen er desperat etter å få en arvtaker til kronen, og fordi dronningen ikke kan føde ham sønner, ønsker han å kvitte seg med henne. Denne prosessen fremskyndes den dagen kongen kaster sine øyne på Anne Boleyn, en av dronningens hoffdamer. Han forelsker seg voldsomt i henne, og nå haster det med å få en skilsmisse.

I spissen for skilsmissesaken står kardinal Wolsey. Sammen forsøker de å få kjent ekteskapet ugyldig. Underveis vakler Englands forhold til paven i Roma, og samtidig raser reformasjonen i Tyskland. Og så kommer pesten. Det hele trekker veldig ut i tid. Det dårlige forholdet til pavekirken gjør ikke saken noe bedre. Kardinal Wolsey er en forfengelig og svært ærekjær mann, men han går bokstavelig talt over lik for å sikre sin egen posisjon. Egeninteresser går foran alt. Den dagen han anser det viktigere å hindre sitt eget fall fremfor å sikre fred i England, faller han til slutt for eget grep. Godt hjulpet av intrigemakerne ved hoffet som lenge har jobbet i det stille for å bli kvitt ham ...

Kongen, som er svært vaklende og stadig skifter mening, utsettes for krysspress fra alle kanter. Intrigene ved hoffet vil ingen ende ta, fordi alle gjør det de kan for å sikre sine egne interesser fremfor fellesskapets. Og med en konge som tidvis styres av tilfeldige innfall, gjelder det som minimum å være inne med ham. Kongen vet til slutt ikke hvem han kan stole på. Det eneste han er sikker på er at han vil ha Anne Boleyn - for enhver pris!

Vanligvis misliker jeg TV-serier sterkt fordi jeg aldri greier å få med meg alle episodene over tid. Jeg hadde vel heller ikke trodd at jeg skulle bli så hektet på en slik serie at jeg ble sittende og se sesong etter sesong på DVD. Men det ble jeg! Noe av grunnen til at jeg valgte å se denne serien er at jeg er svært fascinert av det engelske kongehusets historie, fortrinnsvis noe bakover i tid. Vår norske forfatter Richard Herrmann har nok en stor del av æren for dette. På 1970-tallet satt jeg ofte fjetret til radioen og hørte på hans opplesninger om halshugging av dronninger, om Stuartene etc. For øvrig liker jeg konseptet med DVD-"bokser" med sesong 1, sesong 2 etc., fordi man kan velge selv når man vil se neste episode!

Jeg har så langt oppfattet at denne TV-serien er noen lunde historisk korrekt. Så får det heller være at kong Henrik VIII er fremstilt som flottere og kjekkere enn han mest sannsynlig var i virkeligheten. Jeg synes karakterene i filmen stort sett er meget velspilt. Aller mest vil jeg fremheve Sam Neill som kardinal Wolsey. Denne rolletolkningen gjør han med bragd! Det tidvis selvtilfredse og hovmodige ved ham, som nettopp var det som gjorde at han fikk så mange fiender til slutt, ligger der som en vag antydning i ansiktsmimikk og kroppsspråk hele tiden. Og det sleske ved Boleyn-familien, som alle andre så unntatt kongen selv, er også glitrende fremstilt! Marie Doyle Kennedy spiller dronning Katherine så verdig, så rank og så utholdende i forhold til det enorme presset hun ble utsatt for at jeg tenkte at "ja! slik må det ha vært!" 
Jonathan Rhys Meyers kan man mene mye om, men også han får frem den kongen han har fått i oppdrag å spille: en egentlig litt patetisk og maktbegjærlig mann, som hver gang han manglet noe annet å påberope seg, skrek "I am the king of England!" Da skjønte nemlig alle at de hadde å gjøre som han befalte. Og igjen: akkurat slik var det nok.

Alt i alt en meget severdig TV-serie, som jeg ikke er det minste i tvil om at jeg ønsker å se fortsettelsen av! Jeg gir terningkast fem!


Fortsettelse i sesong 2sesong 3 og sesong 4.




Jonathan Rhys Meyers som kong Henrik VIII

Maria Doyle Kennedy som dronning Catherine av Aragon

onsdag 7. april 2010

"Farlige forbindelser" (Regissør: Charles Shyer) - 2001

Filmen er basert på en sann historie som visstnok skal ha vært medvirkende til at den franske revolusjon ble utløst.

Jeanne Valois har mistet begge sine foreldre og deres eiendom som følge av en dom fra kong Ludvig XVI. Jeanne ønsker å renvaske familienavnet sitt og få eiendommene tilbake, men opplever å bli brutalt avvist. Da gjenstår kun en mulighet: hevn!

Jeanne spiller et høyt spill ved å sette i verk intriger ved hjelp av løgner og kvinnelist, og dette skaper rystelser inn i det franske hoff. Viktige brikker i Jeannes spill er bl.a. Marie Antoinette og et verdifullt diamantkjede. Som en følge av dette våkner det franske folks vrede over det sløseri som finner sted ved Versailles i en tid der de selv ikke engang har til det daglige brød. Og når uroen først er i gang, er det ingen vei tilbake ...

Kulissene i filmen er selveste Versailles, og flotte skuespillerprestasjoner gjør dette til en toppfilm!

"Valmont" (Regissør: Milos Forman) - 1989

Denne perlen av en film er basert på Jean-Claude Carriéres roman "Les liaisons dangereuses", som ble utgitt i 1782. Boka ble ansett som skandaløs fordi den franske overklassen fremstilles lite flatterende.

Kvinnebedåreren Valmont og den vakre Marquise de Merteuil inngår et virkelig ondskapsfullt veddemål: Oppgaven Valmont får er å forføre en 15 år gammel troskyldig jomfru og en gift kvinne. Marquisens mål er at disse kvinnene skal forderves, slik at hun får hevn. Hun lover å gå til sengs med Valmont dersom han oppfyller hennes ønske.

Men dermed setter Valmont og Marquisen i gang et spill de til slutt mister herredømmet over, og det ligger an til et stygt oppgjør. Prisen de begge betaler, er meget høy ...

Forføreren Valmont spilles av Colin Firth, mens Annette Bening bekler rollen som Marquisen. Dette er en storslått film fra perioden før den franske revolusjonen.

"Goyas gjenferd" (Regissør: Milos Forman) - 2005

En fantastisk film med utgangspunkt i Goyas liv i Madrid på slutten av 1700-tallet. Vi følger dessuten en ung kvinne som blir offer for den spanske inkvisisjonen. Vanvittig gode skuespillerprestasjoner!

"Amistad" (Regissør: Steven Spielberg)

I filmen fortelles den sanne historien om en gruppe afrikanske slaver som i 1839 gjorde mytteri på et spansk skip. Deres ønske var å vende tilbake til hjemmene sine, men de to overlevende spanjolene som ble satt til å manøvrere skipet lurte dem, og de ankom i stedet Amerika. Der ble slavene umiddelbart satt bak lås og slå, anklaget for mord og mytteri.

Amerika drev fremdeles med slavedrift på den tiden, men verdensopinionen var sterkt i mot slavedrift. Det var inngått en rekke traktater, som forbød å hente nye slaver blant annet fra det afrikanske kontinent. Da den spanske dronningen, som fremdeles var et barn, forlangte å få slavene utlevert, og det samtidig var en gruppe mennesker i Amerika som engasjerte seg i slavenes kamp, var det duket for rettsak. Men hvordan tale slavenes sak når ingen forsto dem og vise versa? Og hvilken virkning ville en dom i den ene eller andre retningen mest sannsynlig få for et Amerika, som lenge hadde vært på randen av borgerkrig?

En afrikaner som i sin tid ble reddet fra et illegalt slaveskip og som senere bosatte seg i Amerika, viste seg å bli slavenes redning. Han kunne nemlig slavenes språk. Dermed kom det også frem at slavene var fra Sierra Leone, og ikke fra en plantasje på Cuba, slik den spanske dronning og de gjenlevende av besetningen på Amistad hevdet. Slavenes advokat øynet dermed et håp om at hele transporten av slavene skulle bli ansett ulovlig og at deres kamp for å komme hjem til Afrika, om så ved hjelp av mord og mytteri, skulle bli ansett som et hvilket som helst fritt menneskes rett.

Denne filmen gjorde sterkt inntrykk på meg, særlig fordi den er basert på en sann historie. Dessuten er skuespillerprestasjonene glitrende! Jeg vil spesielt fremheve Anthony Hopkins sin innsats som advokat. Hans prosedyre overfor Høyesterett/Suprime Court er noe av det beste jeg har sett! Selv om filmens tema er svært alvorlig, er det også en del humor forbundet med språklige misforståelser mellom afrikanerne og amerikanerne. Og fremstillingen av den spanske barnedronningen er ubetalelig! Jeg gir denne filmen toppkarakter!

"Elizabeth: the golden age" (Regissør: Shekhar Kapur)

Innspilt: 2007
Genre: Drama
Nasjonalitet: Storbritannia
Skuespillere: Cate Blanchett, Clive Owen, Geoffrey Rush, Samantha Morton, Tom Hollander, Eddie Redmayne
Spilletid: 116 min.


Dronning Elizabeth I levde fra 1533 - 1603, og i filmen beskrives en liten periode av hennes liv. Hun var datter av kong Henrik XIII og Anne Boleyn. Dronning Elizabeth I ble også kalt jomfrudronningen, fordi hun aldri giftet seg og forble barnløs. Hun ofret i stedet hele sitt liv for England. Hun var også den siste dronningen av Tudor-huset.

Dronningen kjempet for å bli respektert og elsket av sitt folk. Fordi hun var landets overhode og aldri giftet seg, var hun en ensom kvinne som aldri slapp andre mennesker helt innpå seg. Selv ikke møtet med Sir Walter Raleigh, som åpenbart gjorde inntrykk på dronningen, fikk henne til å vakle i sin tro på at England var viktigst.

Det bygger seg opp til foræderi med Maria Stewart i spissen. Kuppforsøket blir avslørt og Maria Stewart havner som kjent i giljotinen. Men faren er fremdeles ikke over .... Spanjolene har nemlig ambisjoner om å erobre England, men ender i stedet med å lide et knusende nederlag. Bakteppet i konfliktene er protestantismen som står mot katolisismen. Etter Spanias nederlag innledet England en fredelig periode i sin historie - omtalt som "the golden age".

Filmen er meget storslått, med autentiske kongelige slotts-kulisser og overdådige kostymer. Skuespillerne gjør dessuten en meget overbevisende innsats. Geoffrey Rush som dronningens nærmeste støttespiller, og barske Clive Owen som den sjarmerende Sir Walter Raleigh. Cate Blanchett spiller den verdige dronning Elizabeth I.




"Arn : Riket ved veiens ende" (Regissør: Peter Flinth) - 2008

Dette er den andre og siste filmen om Jan Guillous´ trilogi om tempelridderen Arn Magnusson.

Arns straff (som tempelridder) nærmer seg slutten, men før han kan dra hjem må han delta i et siste slag i ørkenen nær det forgjettede land, mot seraseneren og hærføreren Saladin. Oppdraget er dømt til å mislykkes, og spørsmålet er om han noen sinne skal få se sin Cecilia igjen og gifte seg med henne ...

Hjemme i Sverige venter Cecilia tålmodig på sin Arn. Ryktene går om at han er død, og i mellomtiden får hun tilbud om stillingen som abedisse i klosteret. Dersom hun avgir sitt troskapsløfte, kan dette aldri noen sinne reverseres.

Det har vært en fornøyelse å følge Arne og Cecilia gjennom disse to Arn-filmene! De er virkelig vel verdt å se!

"Curse of the golden flower / Slaget om den forbudte by" (Regissør: Zhang Yimou) - 2006

Vi befinner oss om lag 1000 år e.Kr. i Kina, og det er Tang-dynastiet som regjerer i Den forbudte by.

Keiserinnen har et hemmelig forhold til sin stesønn, og uten at hun vet det har keiseren avslørt forholdet. Han sørger for at keiserinnen gradvis skal bli forgiftet på en slik måte at hun først blir gal og deretter dør.

Keiserinnen får ved en tilfeldighet vite om keiserens planer av kvinnen som var hans første hustru. I forbindelse med Krysantemum-festivalen planlegger hun å iverksette en hevn.

Parallelt oppstår det indre stridigheter mellom hennes to sønner og stesønnen, og det hele ender med forferdelse. Spørsmålet er hvem som skal regjere i Den forbudte by.

Filmen er spektakulært og storslagent anlagt! Det sies at dette er den dyreste filmen som noensinne er laget i Kina. Her er det virkelig ikke spart på noe! I tillegg er skuespillerprestasjonene glitrende! Å se denne filmen i Blue Ray-format er heller ingen ulempe.

Med denne filmen har mesterregissøren Zhang Yimou avsluttet sin kung-fu-triologi, som består av filmene "Hero", "House of the flying daggers" (Flyvende dolker) og herværende film (Slaget om den forbudte by).

"Den unge Austen" (Regissør: Julian Jarrold) - 2007

Jane Austens liv - et drama i seg selv ...


Innspilt: 2007
Nasjonalitet: USA, Storbritannia
Genre: Drama, biografi
Skuespillere: Anne Hathaway, James McAvoy, Maggie Smith, James Cromwell
Spilletid: 116 min.

I denne fil
men møter vi den unge Jane Austen, mens hun er en svermerisk ungpike som drømmer om den store kjærligheten. Foreldrene er ikke akkurat hva man ville betegne som velstående, og det ligger i kortene at døtrene må finne seg rike ektemenn for å klare seg best mulig i livet.


Jane er ikke som ungpiker flest. Hun er intelligent og hun drømmer om å bli forfatter. Og er det noe unge piker på den tiden helst ikke skulle være, så var det nettopp intelligent og med selvstendige tanker.

Da den velstående Lady Gresham tilbyr Jane ekteskap med sin tørre og humørløse nevø, settes Jane under et umåtelig sterkt press fra sine foreldre. De har ganske enkelt ikke råd til å fø på henne i det uendelige. Jane er rådvill - helt til hun møter den stilige og elegante Tom. Tom vil også ha henne, men hans onkel, som Tom er helt avhengig av, har lite sans for denne lutfattige kvinnen som er litt for ramsalt i replikkene sine ... (Og mon tro om det var dette som inspirerte henne til å skrive romanen om Emma?)

I filmen får vi innblikk i hvorfor Jane aldri giftet seg og hva som utgjorde hennes viktigste inspirasjonskilde når hun skrev slik hun gjorde.

Filmen er både nydelig og vakker. Når den ikke når helt til topps, er det fordi jeg mener det blir litt feil at filmen er amerikanskprodusert og ikke engelsk. Noe av det typisk engelske, som burde ha vært en del av filmen, mangler rett og slett.





"The other Boleyn girl" (Regissør: Philippa Lowthorpe) - 2003

Innspilt: 2003
Nasjonalitet: Storbritannia
Genre: Drama
Skuespillere: Jack Shepherd, John Woodvine, Jodhi May, Anthony Howell, Natascha McElhone, Ron Cook, Oliver Chris, Philip Glenister, Jared Harris, Jane Gurnett, Steven Mackintosh, Yolanda Vasquez
Spilletid: 90 min.

I kretsen rundt kong Henrik VIII, som levde på midten av 1500-tallet, får to søstre sentrale roller i det intrige- og maktspill som utspiller seg rundt kongen i hans hoff.

Det starter med at kongen kaster sine øyne på Mary. Det faktum at hun allerede er gift forhindrer ikke at han kan beordre henne til sitt sengkammer. Mary har intet valg. Etter som tiden går blir hun imidlertid mer og mer betatt av kongen.

Mens Mary sendes bort for å føde kongens uekte sønn, kommer hennes søster Anne på banen. Hennes ambisjoner når atskillig høyere enn å nøye seg med en elskerinnerolle. Hun vil bli intet mindre enn dronning. Men først må kongen skille seg fra den dronningen han allerede er gift med, og som så langt har vist seg ufruktsommelig etter å ha født kongen en datter. Anne har dessuten en fortid som for enhver pris må holdes skjult for kongen.

Anne får sin konge og hun blir Englands nye dronning. Men til hvilken pris? Det viser seg at hun ikke er i stand til å skjenke kongen en sønn, og det går ikke lang tid før kongen atter har kastet sine øyne på en annen ungpike. Og han ønsker å rydde Anne av veien slik at han kan gifte seg med sin nyvunne kjærlighet ...

Personskildringene og skuespillerprestasjonene i filmen når ikke opp mot et mesterlig nivå, men filmen er like fullt både severdig og interessant. Ikke minst det faktum at filmen gjengir historiske fakta fra en epoke i Englands historie som omhandler den mest berømte og kjente av alle kongefamilier - Tudor - og den uberegnelige kong Henrik VIII, gjør filmen ekstra spennende. Dette er en historie om kjærlighet, svik, lidenskap og makt. Og om hvor farlig det er når maktpersoner mister sin sunne fornuft ...

Terningkast fem.

tirsdag 6. april 2010

"Marie Antoinette" (Regissør: Sofia Coppola) - 2006

Den purunge østerrikske barnebruden Marie Antoinette ankommer Versailles for å gifte seg med Ludvig XVI. Hun kjenner svært lite til livets harde realiteter, og tar temmelig fort for seg av rikdommene ved det franske hoffet. Den eneste hun har store problemer med å få, er mannen sin. Tiden går uten at han rører henne. Det antydes vel nærmest at han hadde større interesse for menn enn kvinner.

Til slutt blir presset på Marie Antoinette formidabelt fra alle hold. Man forventer at hun skal produsere en tronarving, og det hviskes og tiskes om hva som kan være galt med henne; er hun frigid? eller ufruktbar? er hun ikke i stand til å tenne mannen sin? osv. Samtidig ler man bak ryggen til den kommende tronarvingen om at han ikke er en skikkelig mann.

Sitt tomme liv fyller Marie Antoinette med store selskaper, spillegalskap, et formidabelt forbruk, sløseri og annet som vekker offentlighetens vrede. Her har ikke den vanlige mann i gata en gang til det daglige brød, og så lever tronarvingene over evne. Folkets vrede tilspisser seg da kongen dør, og Ludvig XVI og Marie Antoinette krones til konge og dronning av Frankrike. De får da også en datter og etter hvert også den etterlengtede tronarvingen.

Det bygges opp til opprør, og vi aner konturene av det som etter hvert ble den franske revolusjonen.

Filmen er innspilt i Versailles, og kulissene i filmen er følgelig storslagne. Tidvis var handlingen noe stillestående, samtidig som jeg tenkte at dette faktisk er et uttrykk for det livet adelen på den tiden levde: gudsjammerlig kjedelig ... Sånn sett ble også dette veldig autentisk! Jeg kan virkelig anbefale denne filmen, selv om den ikke er det aller beste jeg har sett av denne genren.

"Mongol : den ukjente historien om Djengis Khan" (Sergei Bodrov) - 2007

 denne storslåtte mongolske filmen fortelles historien om den legendariske erobreren Djengis Khan i hans tidlige år. Filmen starter med at gutten som niåring blir tatt med til en naboklan for å velge seg en brud. Dermed fornærmes en annen klan som hadde forventet at bruden skulle velges nettopp blant deres folk, som gjenopprettelse av en tidligere fornærmelse. Faren, som er khan, blir drept, og gutten er dermed hans etterfølger. Dette blir starten på et omflakkende liv, hvor gutten hele tiden er i livsfare.

Flere ganger tas han til fange av fientlige klaner, men han klarer å slippe fri. Han får også sin brud, Borte, som han hadde et livslangt kjærlighetsforhold til.

Filmen er spektakulær og spennende! Djengis Khan fremstilles som en meget sympatisk mann, som var svært redelig overfor sine krigere. Dette gjorde at mange sluttet seg til hans hær. Samtidig får vi forståelse for hva som gjorde at han ble den erobreren han endte opp som - en personlighet som ikke bare bidro til å samle det mongolske folk og skape fred i en tid med vanvittig mye vold og stridigheter, men som også la resten av Asia under seg.

Jeg gleder meg til oppfølgeren!

"Moliere" (Regissør: Augiat Augueros) - 2007

I denne filmen får vi innblikk i en viktig epoke av Molieres liv, før han ble en av verdens mest berømte komikere.  

Midt under et av Molieres mislykkede teateroppsettinger, blir han arrestert og kastet i fengsel pga. uoppgjort gjeld. En gift adelsmann, som trenger hjelp for å få nedlagt en vakker kvinne, forbarmer seg over Moliere og tilbyr ham friheten mot at han hjelper ham med et skuespill, samtidig som han innfrir gjelden hans. Moliere har i realiteten ikke noe valg.  

Etter hvert skjønner Moliere at det hele er en tabbe, idet adelsmannen gjør seg selv til latter samtidig som han har noe problemer med å ta imot kritikk. Midt oppe i det hele forelsker Moliere seg i adelsmannens kone, som på sin side kjemper i mot at mannen skal tvangsgifte datteren deres med sønnen til en pengelens greve. Datteren elsker nemlig en annen, som har penger men ingen adelstittel. Moliere og hans skuespillertalenter benyttes over en lav sko, og intrigene og komplottene når uante høyder. ;-)  

Det virkelig morsomme er at Moliere brukte det han opplevde under oppholdet på adelsmannens slott som inspirasjon i senere teateroppsetninger, og ble en virkelig stor suksess i sin samtid. Dette er en fornøyelig film av det absolutt lettere slaget!

"The incredible journey of Mary Bryant" (Regissør: Peter Andrikidis) - 2004

Etter å ha blitt tatt for en nokså beskjeden forbrytelse utløst av ren nød, dømmes Mary til døden i 1700-tallets England. I likhet med tusenvis av mennesker i samme situasjon som henne, benådes hun og sendes til straffekolonien Botany Bay i Australia. 

Selve overfarten til Australia er dramatisk, og mange dør under reisen. Løytnant Ralph Clarke redder livet av Mary og hennes ufødte barn etter at hun holdt på å drukne fordi fangehullet ombord omtrent var fylt til randen med vann under en orkan. Men å ta del i gledene ved de rikes bord har sin pris, og den er Mary ikke villig til å betale. 

Vel i land i Botany Bay i Australia ønsker britene å bygge en britisk handelskoloni. Fangene får lov til å gifte seg, og Mary og Will finner hverandre. 

Det viser seg at forholdene på det nye stedet er enda mer karrige enn i England. Sola og tørken er ubarmhjertig, og ingenting vil gro. Da barn nr. to er unnfanget, bestemmer Mary seg for at de ikke har noe valg; de må flykte! Mot alle odds begynner en liten håndfull av fangene å samarbeide om en felles flukt i den eneste brukbare båten som finnes på stedet. Mary er villig til å gjøre hva som kreves for å lykkes - også å bli sengehygge for Løytnant Clarke ... 

Denne filmen er den sanne historien om Mary Bryant og hennes mot til å gå i spissen for en flukt som skulle bli svært så vellykket ... en stund ... Det eneste aberet er at nærmeste kjente sivilisasjon befinner seg på Timor, 5000 nautiske mil unna ... Skuespillerprestasjonene er glitrende og historien spennende og besnærende. 

De fire timene det tok å se miniserien var knapt merkbare. Dette er virkelig en film å anbefale!

"Fingersmith" (Regissør: Bill Anderson) - 2004

Vi befinner oss på midten av 1800-tallet i England. Den aristokratiske jenta Maud Lilly vokser opp på det som den gangen ble kalt dårehuset fordi hennes mor i sin tid havnet der. Da hun er 12 år blir hun hentet av sin onkel, som ønsker å oppdra henne som sin sekretær. Det viser seg etter hvert at onkelens arbeid er temmelig aparte … Dessuten er onkelen en hustyrann, som holder Maud innesperret. Ikke har hun venner og hun har heller ingen mulighet for å treffe menn på sin egen alder. Og han forventer at hun leser høyt fra de helt spesielle bøkene hans og det selskap han til enhver tid omgir seg med.  

Susan Trinder er foreldreløs og vokser opp blant småkjeltringer i en fattig del av London. Hun og de andre hun lever sammen med blir oppsøkt av en som kaller seg Gentleman. Han vil at hun skal være med på et plott som skal gi store økonomiske gevinster. Han kjenner nemlig til at Maud vil få utbetalt en betydelig sum i morsarv den dagen hun fyller 21 år – forutsatt at hun gifter seg. Gentlemans plan er å forføre Maud og få henne til å ville gifte seg med ham. Dersom Susan utgir seg for å være kammerpike og tar jobb hos Maud, vil hun få sin del av kaka. Når Gentleman og Maud er vel gift, skal de få henne innlagt på galehuset og så få kloa i arven hennes.  

Etter hvert er det ikke godt å si hvem som lurer hvem, og ting utvikler seg absolutt ikke som planlagt. Dessuten har ingen tatt høyde for at det skulle oppstå lidenskapelige følelser mellom Maud og Susan …  

Filmen er basert på Sarah Waters roman med samme navn. En del av rolletolkningene ble til tider vel melodramatiske og overtydelige, og dette trakk helhetsinntrykket av filmen noe ned. Filmen er riktignok en miniserie, men dramaturgien kunne med fordel ha vært strammet noe inn idet 3 timer ble i drøyeste laget. Ellers var selve plottet både spennende og overraskende! Kanskje hadde jeg blitt noe mer fascinert dersom filmen hadde vært basert på en roman skrevet på 1800-tallet, og ikke i 2002.

Populære innlegg